Høgåsbloggen

Vi har valgt å lese og drøfte denne artikkelen i felleskap i ”Høgås-gruppa” fordi vi føler det gir oss et større læringsutbytte enn å gjøre det på egenhånd. Etter refleksjon og samtale har vi kommet frem til at vi derfor skriver denne bloggen sammen. Dette er en bevisst valgt læringsstrategi for å oppnå kunnskap om emnet.

Vi tar utgangspunkt i artikkelens avsnitt om leseferdighet og studieteknikk. Vi er enige i Austads uttalelser om at lesingen stort sett har vært en aktivitet i morsmålsfaget med større fokus på teknisk leseferdighet enn leseforståelse. Lærere har hatt og har kanskje fortsatt for lite kunnskap om læringsstrategier som kan hjelpe elevene frem til en bedre leseforståelse. Ved å lære elevene flere ulike læringsstrategier, gir vi dem et verktøy som vil hjelpe dem i læringsprosessen. For å fremme elevenes metakognisjon, altså bevissthet om valg av læringsstrategier rundt egen læring, bør lærerne øke sin kompetanse på dette området.

Elstad og Turmo skriver i sin bok ”Læringsstrategier, søkelys på lærernes praksis”, at elever som er teknisk gode lesere også kan ha problemer med å forstå hva de leser. Det kan ta lang tid før disse problemene blir avdekket og kartlagt. Dette problemet med leseforståelse kan ha mange årsaker; elevene er ikke trent på bruke hukommelsen, og de har ofte en svak lytteforståelse. En annen grunn kan også være at de ikke konsentrerer seg om det de leser.
Hvis elevene ikke blir motivert til å være aktive lesere, vil det føre til manglende konsentrasjon, og dermed utvikles ikke deres leseforståelse. Dette kan resultere i at elevene faktisk talt ikke registrerer at de ikke forstår kunnskapen.

Undersøkelser viser at elever som er teknisk dårlige lesere likevel kan oppnå høy leseforståelse på bakgrunn av sine forkunnskaper. ”Et godt kunnskapsgrunnlag kan altså være viktigere enn gode leseferdigheter for å forstå og huske - men stor kunnskap i tillegg til gode leseferdigheter er enda bedre.” (Woolfolk:165).

Elstad og Turmo skriver videre i sin bok at motivasjon spiller stor rolle for utbytte av lesingen. Dette er helt klart våre erfaringer også. Da vi skulle skrive mappeoppgave 1 i pedagogikk, virket de overordnede læringsmålene vanskelige å få tak i. Da vi så fikk vinkle oppgaven inn mot våre egne kjennetegn, merket vi at motivasjonen for videre lesing ble styrket. Kjennetegnene valgte vi på grunnlag av våre forkunnskaper innen temaet. Vi fikk et personlig forhold til kjennetegnene, og vi følte at det vi produserte gjorde at vi tilegnet oss ny kunnskap, jf Vygotskys proksimale utviklingssone.

Kilder:
· Austad, Ingolv: Lese for å lære – læringsstrategier. (artikkel lagt ut på Fronter)
· Elstad, Eyvind og Turmo, Are (2006): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis, Universitetsforlaget, Oslo
· Woolfolk, Anita (2004): Pedagogisk psykologi, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim